I året 1791 utfoldet et fengslende skuespill seg da den fengslende Alice Levines tok midtpunktet. Denne fantastiske brunetten, med sin store barm, var i ferd med å levere en opptreden som ville etterlate et uutslettelig preg på publikum. Hun hadde valgt det perfekte akkompagnementet - Haydns Symphony No. 94, Movement 3, med sin fortryllende fløyte og rytmiske timpani. Da musikken startet, begynte Alice å svaie sensuelt, hennes saftige kurver fremhevet av det delikate undertøyet hun hadde på seg. Hennes naturlige, vellystige bryster, et syn å se, ble fremhevet da hun beveget seg grasiøst til rytmen av musikken. Synet av hennes store barm som spretter til takten var en visuell fest for øynene. Hennes opptreden var et testament til skjønnheten i den kvinnelige formen, en feiring av hennes vellystige figur. Publikum var trollbundet, øynene klistret til hver bevegelse. Dette var en opptreden som ville bli husket, et testament til den tidløse lokket til en kvinnes skjønnhet.
